10 lærdommer fra Ikomm Academy

De fleste er vel enige i at det er mer til folk, enn det man for eksempel kan trekke ut av et «hull i CV’en», eller to. Allikevel foregår det nok en omfattende siling av kandidater basert på CV’er rundt omkring i samfunnet. Vi i Ikomm går gjerne i bresjen for å la en CV være en CV, nyttig til sitt bruk, samtidig som vi prøver å tenke litt nytt rundt andre måter å identifisere både talent og motivasjon på. Vi har i alle fall aldri angret på at vi er en bedrift som gir folk en sjanse, og erfaringene fra Ikomm Academy har bare gitt oss mer vann på mølla. Vi kan ikke få nok arbeidsgivere der ute, som tenker på den samme måten.

De som tror at Ikomm Academy er et program for unge kodetalenter i starten av 20-årene, må nesten tro om igjen. Vi har hatt kandidater i aldre fra 17 til 57 år, og alt der imellom, med begge kjønn representert. Noen av kandidatene har en del erfaring med kode på hobbybasis fra før, noen har høyskoleerfaring, noen har jobbet med det for lenge siden, mens andre igjen starter mer eller mindre fra bar bakke. Det gledelige er at ingenting av dette har spesielt mye å si. Det er den jobben som gjøres fra man får nyss om programmet for første gang, og den innstillingen man går inn i hele oppgaven med, som viser seg avgjørende. Med alle de muligheter som ligger i e-læringsplattformer, på Youtube, i sertifiseringsløp og hos ulike kurstilbydere i dag er det aldri for sent for noen å tilegne seg attraktiv kunnskap, dersom man bare ønsker det nok.

En ting som nok vil overraske mange som bare leser om eller hører om Ikomm Academy fra utsiden, er hvor hardt dette er. Særlig de første ukene i programmet er svært teori-intensive, og for mange oppleves det som et lite sjokk når de innser hva som kommer til å kreves av dem. Vi har ikke hatt en eneste kandidat inne som ikke på et eller annet tidspunkt har vært litt nede i kjelleren, og sånn må det nesten være. Og så er det selvfølgelig opp til oss mentorer, kursholdere og med-kandidater å hjelpe hverandre over kneika igjen. Ser vi at det blir for tøft for noen, så prøver vi å finne tilpasninger og legge alternative løp sammen med kandidatene selv. Akkurat det er et viktig poeng. Det er ikke om å gjøre at alle skal kunne det samme ved slutten av løpet, det viktige er den progresjonen hver kandidat sitter igjen med for sin egen del. Utviklerlivet er mer en livsstil enn et yrke, da det alltid er noe mer man burde lære seg. Å lære seg å stå i problemer som ikke lar seg løse uten flere tøffe omkamper, å aldri gi opp i mer enn en time om gangen, og å utvikle konstruktive strategier for å komme seg videre – er alle viktige kvaliteter man får trening i på Ikomm Academy. 

Vi byr like godt på litt poesi, den er kanskje aller best i lydversjonen.

Dette med halveringstid av kunnskap er et interessant fenomen når man vurderer verdien av formell og akademisk utdannelse, opp mot den typen «bootcamp» og direkte jobbtrening som Ikomm Academy representerer. I domener der endringer skjer så hyppig og med et sånt omfang som i IT-verden, er det slett ikke en selvfølge at det man lærer på et femårig masterprogram, er det samme som etterspørres i næringslivet innen man kommer seg dit. Det er mange veldig bra aspekter med høyere utdanning, men at det skulle være den eneste veien til å bli en utvikler, det tror jeg vi nå har bevist nok ganger at bare er tull. Kanskje er det ingen bransjer der rykende fersk kunnskap er verdt så mye som nettopp i IT-bransjen, og der hva man kan, er mye viktigere enn hvordan man har lært seg det. 

Ikomm har hatt et konstruktivt forhold til våre lokale NAV-kontorer i mange år, og spesielt til NAV Lillehammer. Med Ikomm Academy bestemte vi oss for å virkelig teste denne relasjonen til det ytterste, og responsen vi har møtt, har rett og slett vært overveldende positiv. Fra en ledelse som virkelig forstår verdien av samarbeid med det lokale næringsliv, til den flokken med veiledere og andre ressurspersoner som står klare til å bidra med hva enn det skulle være for at Ikomm Academy skal kunne bli en suksess. Ingenting av dette hadde vært mulig uten at NAV var så til de grader med på laget, fra starten av. Den samfunnsøkonomiske nytten ved denne typen samarbeid, er så stor at det nesten bare vil se dumt ut hvis man legger frem utregninger på det. La det ikke være noen tvil om saken. Det finnes enormt med gode krefter i NAV.

At samarbeid er både nøkkelen og løsningen i satsninger rundt bærekraft og samfunnsansvar, er det ingen tvil om. I tillegg til dette ganske unike samarbeidet mellom Ikomm og NAV, så er det flere aktører som har spilt en viktig rolle for utviklingen av Ikomm Academy. Gjennom Glasspaper har vi fått med oss en ildsjel fra Nederland, som uten å mukke både sitter på karantenehotell og reiser fra familien sin i flere uker om gangen for å kunne holde kursene på Fakkelgården. I årets utgave fikk vi med oss både Eidsiva Bredbånd og Norkart, som stilte opp med både praksisplasser, mentorer, jobbtilbud og verdifull sparring underveis. Gjennom Lillehammer IT skapes det blest rundt konseptet. Og ettersom vi ikke kan ansette alle kandidatene selv, trenger vi flere arbeidsgivere som er villige til å gi motiverte folk en sjanse. Både Statens vegvesen og Fete typer har ansatt fra Academy, og er med det med på å bane vei for enda flere.

Jeg tror ikke vi lurer noen om vi påstår at vi visste hva vi gikk til, eller hadde alle svarene på forhånd, da vi begynte planleggingen av den første runden med Ikomm Academy. Sånn er det jo egentlig alltid, når man prøver noe nytt. Vi visste ikke hva vi kunne vinne, vi visste ikke hva det ville koste, vi visste ikke hva vi kunne og ikke kunne forvente av kandidatene, og vi visste heller ikke helt hva vi fikk av foreleserne fra Nederland. Mest av alt så visste vi jo ikke egentlig om vi selv hadde det som skal til for å drive med dette, i et sånt omfang. Men vi bare gjorde det, allikevel. Det gikk ikke perfekt for seg, men langt bedre enn hva vi kunne forvente. Og definitivt langt bedre, enn alternativet med å ikke prøve i det hele tatt. Så hopp i det! Prøv. Lær av feilene som gjøres, finn ut av problemer når de oppstår, og gjør det enda bedre neste gang.

“Bunkum and tummyrot! You’ll never get anywhere if you go about what-iffing like that. Would Columbus have discovered America if he’d said ‘What if I sink on the way over? What if I meet pirates? What if I never come back?’ He wouldn’t even have started.” – Fra Charlie og den store glassheisen, av Roald Dahl

Det er ikke sånn at Ikomm Academy fungerer for absolutt alle, eller at vi ikke har hatt frafall eller utfordringer underveis som vi ikke har greid å løse. Ikke alle besøk i kjelleren, har endt i triumferende rop fra takterrassen. Et interessant fenomen som det er verdt å dvele litt over, er flaks. De kandidatene som gjør aller størst fremskritt på den relativt korte tiden som stilles til rådighet, er ofte også de som tilsynelatende har vært heldige med hvordan ting har utviklet seg. Kanskje begynte det allerede med at de hadde en veileder i NAV som koblet kandidaten til muligheten med Ikomm Academy. Kanskje ble de sittende ved siden av en som var flinkere enn seg selv. Kanskje traff de blink når de valgte en prosjektoppgave. Kanskje fant de alltid de riktige hjelperessursene, akkurat når man trengte dem som mest, det være seg på Google, e-læringsportaler, YouTube eller i mentorapparatet. Kanskje utviklet de knallsterke relasjoner med foreleseren, eller med nye støttepersoner ute i praksisbedriftene. Poenget er at denne flaksen sjeldent bare handler om tilfeldigheter. Hvis man gjør de riktige tingene, med den rette innstillingen, over lang nok tid – så vil ofte gode ting skje. Det er en lekse som flere burde ta med seg, uansett hva man prøver på.

En sunn skeptiker tar alle lovnader om vinn-vinn-situasjoner med en diger klype salt, og det skal man fortsette å gjøre. I dette tilfellet har man kanskje klart det, allikevel. For oss som arbeidsgivere så er dette en måte å utvikle og rekruttere talenter på, som gir oss tilgang til kompetanse som det kanskje hadde vært vanskelig å konkurrere i et presset marked om. Samfunnet på sin side, sparer millioner av kroner for hvert eneste talent som blir hentet ut av den uproduktive jobbsøkertilværelsen i NAV-systemet, og inn i en jobb der man heller får brukt sine kvaliteter på å effektivisere, og skape verdi. For kandidatene selv, oppstår det muligheter til å stake seg ut en helt ny karriere, innen IT.

Ingen er utlærte programmerere etter syv måneder med koding, kurs og jobbtrening. Det er vel egentlig ingen som er utlærte programmerere, selv etter 20 år med koding, kurs og jobbtrening. Var det ikke Einstein som sa “Once you stop learning, you start dying”? Det sitatet ligger det en universell sannhet i for oss alle, men det er nok ikke mange yrker det stemmer bedre overens for, enn for yrker innen IT. Det betyr at de kandidatene som fortsetter på reisen etter Ikomm Academy, må fortsette å jobbe hardt for å ta nye steg. Det betyr samtidig at arbeidsgivere må fortsette å investere tid og krefter i opplæring og veiledning av kandidatene, som man jo i grunn burde gjøre for alle sine ansatte.

Kanskje kan Ikomm Academy også inspirere til flere lignende initiativer, der lokale NAV-kontorer og lokalt næringsliv forener sine interesser for å skape muligheter for mange flere, enn akkurat de som kommer hit til oss?